bokmålsordboka
sess
SUBSTANTIV
Norrønt sess; beslektet med sitte
Finne seg en sess
Være tung i sessen
Tung, sen i vendingen
sesse
VERB
Norrønt sissa
Anvise sitteplass, plassere
Refleksivt: ta sete, sette seg
De sesset seg rundt bordet
nynorskordboka
sess
SUBSTANTIV
Norrønt sess; samanheng med sitje
Stad å sitje på; sitjeplass, sitteplass
Finne seg ein sess
Mjølkekrakk
Tung i sessen
Sein, tung i vendinga
sessetre
SUBSTANTIV
Av sess
sesse
VERB
Norrønt sissa
Ta sete, setje seg
Sesse seg rundt bordet