wordify
bokmålsordboka
åpen
ADJEKTIV
Norrønt opinn; beslektet med opp egentlig ‘vendt oppover’
Ikke lukket eller stengt
En åpen bok (oppslått)
Veien over fjellet er åpen for trafikk
Skjorta er åpen i halsen
Et åpent vindu
I overført betydning:
Holde døra åpen for videre diskusjon
åpen garasje
Garasje som mangler en side
Et åpent sår
Sår som ikke har fått skorpe; også: vond konflikt
For åpne dører
Med adgang for publikum; i overført betydning: fullt synlig for alle
Med åpne armer
(motta) med begeistring eller hjertelighet
åpen skole
Skole med skolelandskap
Udekket, uten ly
åpent vann (isfritt)
Under åpen himmel (ute)
Stedet ligger åpent for vind og vær
En åpen båt
vid, rommelig
Ute på gata
Mord på åpen gate
Landskap uten skog, åser eller fjell som stenger
åpent landskap
Komme ut i åpent hav
For åpen scene
Med sceneteppet fratrukket; mest i overført betydning: åpenlyst
åpen by
By som i krig er uten militært forsvar
Tilgjengelig for offentligheten
Partiet arrangerte et åpent møte
Museet er åpent på søndager
åpent brev
Brev (til person eller institusjon) som samtidig gjøres kjent i media
åpent universitet
(etter engelsk open university) universitet med undervisning gjennom radio, fjernsyn, brev og kortvarige kurs
ledig, ubesatt
Skjemaet har en åpen plass til underskrift
Stillingen står åpen ut året
klar, tydelig, åpenbar
Spille med åpne kort
I overført betydning: ikke skjule noe
Ligge åpent i dagen
Være helt tydelig
uforbeholden, oppriktig
Være åpen mot en
Snakke åpent om noe
mottakelig, mottagelig
Være åpen for motpartens synspunkter
Ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet
Holde øyne og ører åpne
Være oppmerksom
Med full anledning, fri
Det står deg åpent å reise hvis du vil
Ikke avgjort, uløst
Et åpent oppgjør (med uvisst utfall)
Et åpent spørsmål
Med mulighet for utvidelser, som kan bygges videre ut
åpne ordklasser
Et åpent system
I språkvitenskap: som dannes med lav tungestilling
En åpen vokal
Som slutter på vokal
En åpen stavelse
Gå til ordforklaring for "åpen"
åpenbaring
SUBSTANTIV
Etter tysk Offenbarung
Det å vise(s) eller åpenbare(s), særlig på overnaturlig vis i religiøs forbindelse
åpenbaringen av sannheten
Noe som vises eller åpenbares, syn, visjon
Ha en åpenbaring av en helgen
Meddelelse som mennesket får fra en høyere makt
Få en åpenbaring fra Gud
Johannes’ åpenbaring (apokalyptisk skrift i Det nye testamente ; se apokalypse)
Gå til ordforklaring for "åpenbaring"
åpenbaringsreligion
SUBSTANTIV
Religion som hevder å bygge på guddommelig åpenbaring
Gå til ordforklaring for "åpenbaringsreligion"
åpenbare
VERB
Norrønt opinbera, fra lavtysk
Vise fram, gjøre kjent eller synlig
åpenbare sine pedagogiske evner
Refleksivt:
åpenbare seg som en god pedagog
Gjøre kjent på overnaturlig vis
Det som er åpenbart i evangeliene
Refleksivt:
Bibelen forteller at en engel åpenbarte seg for henne
Gå til ordforklaring for "åpenbare"
nynorskordboka
ap
SUBSTANTIV
Person som driv med ap
Vere ein ap
ape
SUBSTANTIV
Norrønt api ‘dåre’
Menneskeliknande, hårkledd primat som er dyktig til å klatre, av underordenen Anthropoidea
Nedsetjande: usjølvstendig person; tosk