wordify
bokmålsordboka
åpenbar
ADJEKTIV
Norrønt opinberr, fra lavtysk
klar, tydelig, gjennomskuelig
En åpenbar løgn
Som adverb: tydeligvis
Han somlet og hadde åpenbart god tid
Gå til ordforklaring for "åpenbar"
åpenbaring
SUBSTANTIV
Etter tysk Offenbarung
Det å vise(s) eller åpenbare(s), særlig på overnaturlig vis i religiøs forbindelse
åpenbaringen av sannheten
Noe som vises eller åpenbares, syn, visjon
Ha en åpenbaring av en helgen
Meddelelse som mennesket får fra en høyere makt
Få en åpenbaring fra Gud
Johannes’ åpenbaring (apokalyptisk skrift i Det nye testamente ; se apokalypse)
Gå til ordforklaring for "åpenbaring"
åpenbaringsreligion
SUBSTANTIV
Religion som hevder å bygge på guddommelig åpenbaring
Gå til ordforklaring for "åpenbaringsreligion"
åpenbare
VERB
Norrønt opinbera, fra lavtysk
Vise fram, gjøre kjent eller synlig
åpenbare sine pedagogiske evner
Refleksivt:
åpenbare seg som en god pedagog
Gjøre kjent på overnaturlig vis
Det som er åpenbart i evangeliene
Refleksivt:
Bibelen forteller at en engel åpenbarte seg for henne
Gå til ordforklaring for "åpenbare"
nynorskordboka
openberr
ADJEKTIV
Norrønt opinberr, frå lågtysk openbar
Heilt tydeleg; berrsynleg, grei, klar
Ein openberr føremon
Ei openberr lygn
Adverb: rimelegvis, tydelegvis
Han somla og hadde openbert god tid
Ho var openbert skuldig
openberrar
SUBSTANTIV
Noko(n) som gjer kjent eller openberrar
openberring
SUBSTANTIV
Etter tysk Offenbarung
Det å openberre eller bli openberra
Openberringa av sanninga
Noko som blir openberra; syn, visjon
Ha ei openberring frå ein helgen
I religiøst mål: melding som mennesket får frå eit høgare vesen (Gud)
Få ei openberring frå Gud
Johannes’ openberring (apokalypsen i Det nye testamentet)
openberringsreligion
SUBSTANTIV
Religion som seiest byggje på guddomleg openberring