wordify
bokmålsordboka
ap
SUBSTANTIV
Person som driver med ap
Være en ap
Gå til ordforklaring for "ap"
ap
SUBSTANTIV
Av ape
gjøn, tøys
Drive, holde ap med noen
Gå til ordforklaring for "ap"
apal
SUBSTANTIV
Norrønt apaldr; beslektet med eple
epletre
Gå til ordforklaring for "apal"
apanasje
SUBSTANTIV
Av fransk apanage og middelalderlatin appanare ‘forsyne med brød’
årslønn fra statskasse til statsoverhode eller kongelige
Kongehuset mottar en årlig apanasje
Gå til ordforklaring for "apanasje"
nynorskordboka
ap
SUBSTANTIV
Person som driv med ap
Vere ein ap
ap
SUBSTANTIV
Av ape
gjøn, tøys
Halde, drive ap med nokon
apal
SUBSTANTIV
Norrønt apaldr; samanheng med eple
epletre; òg i ord som apalhage og apaltre
apalhage
SUBSTANTIV
eplehage