wordify
bokmålsordboka
yter
SUBSTANTIV
En som bidrar med noe
Bidragsyter, skattyter
yte
SUBSTANTIV
Av ut
Ytterflate, overflate
Den ytre (og dårligere) delen av veden i stammen hos visse treslag
yte
VERB
Norrønt ýta ‘skyve fram eller ut’, av ut
gjøre, klare, prestere
Han ytte sitt beste under konkurransen
Gi, bidra med
Yte hjelp
Yte noen rettferdighet
nynorskordboka
ytar
SUBSTANTIV
Person som yter, gjev, svarer noko
Skattytar
ytarleg
ADJEKTIV
Samanheng med utarleg truleg påverka av lågtysk uterlich ‘ytst, utetter’
utarleg
overlag, ovande
Vi veit ytarleg lite
Det var ytarleg sjeldan dei hadde besøk
yt
SUBSTANTIV
Av yte
skuv, støyt
Ho gav han ein yt i ryggen
Setje yten på (gje ein støyt, støyte el. skuve til)