wordify
bokmålsordboka
prestere
VERB
Fra latin egentlig ‘stå foran’; jamfør prestasjon
oppvise; yte, greie, oppnå
Han presterte å komme for sent tre dager på rad
Det ble prestert gode tider i løpet
nynorskordboka
prestere
VERB
Frå latin eigenleg ‘stå framfor’; jamfør prestasjon
yte, greie, klare, oppnå
Prestere ny rekord
Ho presterte å påstå at (fekk seg til)