wordify
bokmålsordboka
overflate
SUBSTANTIV
Etter tysk Oberfläche
Flate som begrenser et legeme; ytterflate
Kulas overflate
Det utvendige, iøynefallende ved noe
Boka behandler bare overflaten av problemet
På overflaten var alt rolig
overflatepost
SUBSTANTIV
Etter engelsk surface mail
Post som ikke sendes med fly; motsatt luftpost
overflatespenning
SUBSTANTIV
I væske: spenningstilstand som kommer av at trekkreftene mellom molekylene er sterkere i overflaten enn lenger inne, slik at overflaten får minst mulig størrelse
overflatestruktur
SUBSTANTIV
I språkvitenskap: (oppbyggingen av) en setning slik den faktisk foreligger; jamfør dypstruktur
nynorskordboka
overflate
SUBSTANTIV
Etter tysk Oberfläche
Flate som avgrensar ein lekam eller masse utetter; overside; utside; yte
Overflata på ei kule
vass-skorpe
Liggje og flyte i overflata
Det utvendige, iaugefallande ved noko
Berre røre ved overflata av eit problem
På overflata var alt roleg
overflatebehandling
SUBSTANTIV
overflatedyrking
SUBSTANTIV
Det å arbeide opp udyrka jord slik at ho kan brukast til beite og eng
overflatehandsaming
SUBSTANTIV
overflatebehandling