bokmålsordboka
vedgå
VERB
Av ved
Vedgå at en har gjort noe
Jeg må vedgå at jeg er redd
Vedgå et drap
Dette vedgår ikke meg
vedgåelse
SUBSTANTIV
Det å vedgå innrømme, tilstå
vedgåing
SUBSTANTIV
Komme med en vedgåing
nynorskordboka
vedgå
VERB
Norrønt ganga við; av ved og
Vedgå at det er best
Vedgå eit brotsverk
vedgåing
SUBSTANTIV
Det å vedgå; tilståing
Kome med ei vedgåing
vedgåingssubjunksjon
SUBSTANTIV
I grammatikk: subjunksjon som innleier ei vedgåingssetning
Enda og «jamvel om» er vedgåingssubjunksjonar
vedgåingssetning
SUBSTANTIV
Leddsetning (som er innleidd med ein vedgåingskonjunksjon, og) der innhaldet kjem liksom ein motsetnad eller eit atterhald til innhaldet i heilsetninga