bokmålsordboka
vedkomme
VERB
Av ved og komme egentlig ‘komme til stede’
angå; komme ved
Det vedkommer ikke deg
Hva vedkommer det meg?
En sak som vedkommer alle
vedkommende
SUBSTANTIV
Presens partisipp av vedkomme
vedkommende
ADJEKTIV
Presens partisipp av vedkomme
Som det gjelder; som nettopp er nevnt, eller som det er hentydet til
Ta opp saken med vedkommende kontor (det kontoret saken hører inn under)
Som substantiv:
Henvende seg til rette vedkommende
Forlange vedkommende straffet
nynorskordboka
vedkome, vedkomme
VERB
Eigenleg ‘kome til stades’
Kome ved; gjelde
Det vedkjem ikkje deg! (det har ikkje du noko med)
Ei sak som vedkjem kommunen