bokmålsordboka
innrømme
VERB
Av rømme egentlig ‘overlate en et rom ved å rømme det’
Du må da innrømme at gutten er flink
Innrømme sine feil
Gi, la få
Innrømme de undertrykte større frihet
Innrømme kunden 10 % rabatt
innrømmelse
SUBSTANTIV
Det å innrømme
Komme med en innrømmelse
Gjøre innrømmelser
Slå av på krav, forlangende
innrømmelseskonjunksjon
SUBSTANTIV
Konjunksjon som innleder en innrømmelsessetning
‘enda’, ‘skjønt’, ‘om’, ‘selv om’ er innrømmelseskonjunksjoner
innrømmelsessetning
SUBSTANTIV
Leddsetning der det innrømmes at det fins visse omstendigheter som taler mot det som blir sagt i helsetningen, men som ikke gjør det ugyldig eller usant
nynorskordboka
innrømme
VERB
Gjennom bokmål, frå tysk einräumen
Vedgå, gå med på
La få; gje