wordify
bokmålsordboka
rømme
SUBSTANTIV
Norrønt rjúmi
(sur) tykk fløte
rømme
VERB
Egentlig ‘gjøre rom i luftrøret’
rømme
VERB
Norrønt rýma ‘gjøre rommeligere, rydde, flytte’; beslektet med rom og rom
Trekke seg bort fra, forlate
Rømme byen
flykte
Rømme fra fengslet
rømmegraut, rømmegrøt
SUBSTANTIV
grøt av graut
nynorskordboka
rømme, rjome
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk rjómi
Sur, tjukk fløyte
rømme
VERB
Norrønt rýma ‘gjere romslegare, rydde, flytte’; samanheng med rom og rom
Forlate, fare, flykte (frå ein fare, tvang eller liknande)
Rømme byen
Rømme frå fengselet
romme
Gjere rom, vide ut
rjomebunke, rømmebunke
SUBSTANTIV
Av bunke
rjomekolle
rømmegraut, rjomegraut
SUBSTANTIV
Graut av rømme