wordify
bokmålsordboka
grøt, graut
SUBSTANTIV
Norrønt grautr; beslektet med gryte
Matrett av mel eller gryn eller frukt kokt i melk eller vann
Koke grøt
Spise grøt hver lørdag
Som katten rundt den varme grøten
Opptatt av noe som en samtidig frykter
Ikke rett på sak
Gå rundt grøten
Ikke gå rett på sak
Vi går rundt grøten og får aldri sagt hva vi mener
Hissig på grøten
Ivrig etter å oppnå noe
Pågående, motivert
Som etterledd i ord som:
havregrøt, havregraut, rømmegrøt, rømmegraut, sviskegrøt, sviskegraut
Tykk, bløt masse
Tygge kjeks og saft til en grøt i munnen
grøtdag, grautdag
SUBSTANTIV
Dag da en spiser grøt
grøtklepp, grautklepp
SUBSTANTIV
Melklump i grøt
grøthode, grauthode
SUBSTANTIV
Nedsettende: person som er ute av stand til å tenke klart; tosk
nynorskordboka
grøte
VERB
Norrønt grǿta; kausativ til gråte
Få til å gråte
Du må ikkje grøte ungen
grøteleg
ADJEKTIV
Til å gråte over; sørgjeleg, trist, vemodig
Ein grøteleg lagnad
Dette er grøteleg å sjå
Brukt som forsterkande adverb: svært, særs
Grøteleg trist
Grøteleg liten