wordify
bokmålsordboka
bunke
SUBSTANTIV
Planteslekt av tuedannende arter i gressfamilie; Deschampsia
Gå til ordforklaring for "bunke"
bunke
SUBSTANTIV
Norrønt bunki ‘skipslast’
stabel av papirer, bøker eller lignende
En bunke med gamle aviser
Mindre viktige saker blir lagt nederst i bunken
Snu bunken
Gjøre det samme som en har gjort før
Begynne forfra igjen
Lærere som snur bunken
Politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor
Gå til ordforklaring for "bunke"
bunke
VERB
Legge sammen i bunke
Bunke sammen gamle aviser
Bunke seg opp
Hope seg opp
Skyene bunker seg opp i horisonten
Gå til ordforklaring for "bunke"
bunker
SUBSTANTIV
Fra engelsk ‘stor beholder, kullkasse’; beslektet med bunke
Rom til brensel på skip
Helt eller delvis nedgravd forsvarsverk, beskyttelsesrom eller ammunisjonslager (av betong eller lignende)
Sandgrop på golfbane som tjener som hinder
Gå til ordforklaring for "bunker"
nynorskordboka
bunke
SUBSTANTIV
Planteslekt av tuedannande arter i grasfamilie; Deschampsia
bunke
SUBSTANTIV
Norrønt bunki ‘skipslast’
stabel av papir, bøker eller liknande
Ein bunke med gamle blad
Snu bunken
Gjere det same som ein har gjort før
Byrje frå byrjinga igjen
Lærarar som snur bunken
Politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor
bunke
VERB
Leggje i bunke
Bunke i hop papira
Bunke seg opp
Hope seg opp
Mørkegrå skyer som bunkar seg opp
bunke
VERB
Samanheng med banke
Lage bunk; slå bulkar på
Bunke eit blekkspann
dunke
Bunke i veggen