wordify
bokmålsordboka
bunk
SUBSTANTIV
Av bunke
bulk, kul
En bunk i hodet
En liten bunk i bildøra
bunke
SUBSTANTIV
Norrønt bunki ‘skipslast’
stabel av papirer, bøker eller lignende
En bunke med gamle aviser
Mindre viktige saker blir lagt nederst i bunken
Snu bunken
Gjøre det samme som en har gjort før
Begynne forfra igjen
Lærere som snur bunken
Politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor
Gå til ordforklaring for "bunke"
bunke
SUBSTANTIV
Planteslekt av tuedannende arter i gressfamilie; Deschampsia
Gå til ordforklaring for "bunke"
bunker
SUBSTANTIV
Fra engelsk ‘stor beholder, kullkasse’; beslektet med bunke
Rom til brensel på skip
Helt eller delvis nedgravd forsvarsverk, beskyttelsesrom eller ammunisjonslager (av betong eller lignende)
Sandgrop på golfbane som tjener som hinder
Gå til ordforklaring for "bunker"
nynorskordboka
bunk
SUBSTANTIV
Av bunke
bulk, kul
Bilen fekk ein bunk i bakskjermen
bunke
SUBSTANTIV
Norrønt bunki ‘skipslast’
stabel av papir, bøker eller liknande
Ein bunke med gamle blad
Snu bunken
Gjere det same som ein har gjort før
Byrje frå byrjinga igjen
Lærarar som snur bunken
Politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor
bunke
SUBSTANTIV
Planteslekt av tuedannande arter i grasfamilie; Deschampsia
bunker
SUBSTANTIV
Frå engelsk ‘stor kolkasse’; samanheng med bunke
Rom til brensel (kol, olje) på skip
Heilt eller delvis nedgrave forsvarsverk, dekningsrom eller ammunisjonslager (av betong eller liknande)
Sandgrop på golfbane som tener til hinder