wordify
bokmålsordboka
grøt, graut
SUBSTANTIV
Norrønt grautr; beslektet med gryte
Matrett av mel eller gryn eller frukt kokt i melk eller vann
Koke grøt
Spise grøt hver lørdag
Som katten rundt den varme grøten
Opptatt av noe som en samtidig frykter
Ikke rett på sak
Gå rundt grøten
Ikke gå rett på sak
Vi går rundt grøten og får aldri sagt hva vi mener
Hissig på grøten
Ivrig etter å oppnå noe
Pågående, motivert
Som etterledd i ord som:
havregrøt, havregraut, rømmegrøt, rømmegraut, sviskegrøt, sviskegraut
Tykk, bløt masse
Tygge kjeks og saft til en grøt i munnen
grøtklepp, grautklepp
SUBSTANTIV
Melklump i grøt
grøtdag, grautdag
SUBSTANTIV
Dag da en spiser grøt
grøthode, grauthode
SUBSTANTIV
Nedsettende: person som er ute av stand til å tenke klart; tosk
nynorskordboka
graut
SUBSTANTIV
Norrønt grautr; samanheng med grjot og gryte
Matrett av mjøl eller gryn eller frukt kokt i mjølk eller vatn
Koke graut
Ete graut til kvelds
Som katten rundt den varme grauten
Som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av
Som ikkje vågar å kome inn på noko
Gå rundt grauten
Ikkje gå rett på sak
Dei går rundt grauten og pakkar inn bodskapen
Hissig på grauten
Ivrig etter å oppnå noko
Pågåande, motivert
Som etterledd i ord som:
havregraut, rømmegraut, rjomegraut, sviskegraut
Tjukk, blaut masse
Vegane var reine grauten etter snøfallet
grauthovud
SUBSTANTIV
Nedsetjande: person som ikkje kan tenkje klart; tosk
grautambar
SUBSTANTIV
ambar til å servere, ha graut i
grautgryte
SUBSTANTIV
Gryte til å lage graut i