wordify
bokmålsordboka
erkjenne
VERB
Fra tysk
Komme fram til sikker viten om; oppfatte noe som det er
En ny måte å erkjenne verden på
vedgå, innrømme
Erkjenne nederlaget
Erkjenne straffskyld for grovt ran
Erkjenne at det er nødvendig å undersøke saken
erkjennelse
SUBSTANTIV
Det å komme fram til sikker viten om; resultat av tankemessig bearbeiding av erfaringer; jamfør erkjenne
En ny vitenskapelig erkjennelse
Det å innrømme noe; innrømmelse, vedgåing; jamfør erkjenne
Erkjennelse av skyld
erkjennelsesteori
SUBSTANTIV
Gren av filosofien som studerer hva, hvor mye, hvordan og hvor sikkert vi kan erkjenne epistemologi
nynorskordboka
erkjenne
VERB
Frå tysk
Kome fram til sikker kunnskap om; sannkjenne
Erkjenne verda ved hjelp av språket
vedgå, tilstå
Erkjenne feilen sin
Den tiltalte erkjente straffskuld