bokmålsordboka
medgi
VERB
Gå med på, tilstå, vedgå
Jeg må medgi at du har rett
medgift
SUBSTANTIV
Etter lavtysk egentlig ‘medgave’
Om eldre eller utenlandske forhold: formue som foreldrene eller slekten til en kvinne overlater henne når hun gifter seg, heimanfølgje
nynorskordboka
medgi, medgje, medgjeve
VERB
Gå med på, tilstå, vedgå
Eg lyt medgi at du har rett
medgjerleg
ADJEKTIV
Som er lett å ha med å gjere, føyeleg
Snill og medgjerleg