wordify
bokmålsordboka
vante
SUBSTANTIV
Beslektet med vant og vott
Jamfør hanske; håndplagg av (ull)garn, nylon eller lignende med rom til hver finger
Strikkevanter, ullvanter
Et par vanter
vante
VERB
Norrønt vanta; beslektet med van-
mangle, skorte
Det vantet ikke på advarsler
vant
ADJEKTIV
Egentlig perfektum partisipp av venne
Som er kommet i vane (med noe)
Være vant til å arbeide hardt
øvd, øvet
Vante snekkere får arbeid
sedvanlig
Arbeidet gikk sin vante gang
Finne sin vante plass
Være godt vant
Ha pleid å leve under gode (dårlige) forhold
nynorskordboka
vante
SUBSTANTIV
Samanheng med vant og vott
(finger)vott
vante
VERB
Norrønt vanta; samanheng med van-
Vere borte; feile
Vante på vitet
Meg vantar ingenting
mangle, sakne
Det vantar ikkje på åtvaringar