wordify
bokmålsordboka
øvd, øvet
ADJEKTIV
Av øve
Som har øvelse, trenet
En øvd snekker
Være øvd i husstell
øve
VERB
Lavtysk oven, samme opprinnelse som tysk üben
Lære opp, trene, innøve, oppøve
En god pianist må øve flere timer daglig
Ofte refleksivt:
øve seg på ski
øve seg i noe
øve inn en ny sang, et nytt teaterstykke
øve opp igjen beinet etter skaden
øve seg opp til å bli blant de beste
utrette, utføre; jamfør gjøre
øve gode gjerninger
øve vold
øve innflytelse på en
øve urett mot en
nynorskordboka
øve
VERB
Av lågtysk oven, same opphav som tysk üben
Innarbeide og tilpasse organismen til dei spesielle rørslene som går inn i ein arbeidsmetode, og å auke eller halde ved lag tempoet i desse rørslene; gjere dugande ved stadig bruk eller oppattaking av det som skal lærast; lære opp, trene
Ein god pianist må øve fleire timar dagleg
Ofte refleksivt:
øve seg på fiolinen
øve seg i boksing
Ofte i uttrykk med adverb:
øve inn ein ny song, eit nytt teaterstykke
øve opp organa i kroppen
øve seg opp til å bli blant dei beste
utrette, utføre; gjere
øve dåd, bragd, manndomsverk
Gjere seg skuldig i
øve urett
bruke
øve vald mot nokon
Få i stand, skape
øve uvenskap
La kome til uttrykk, leggje for dagen, utfalde
skape
øve (sjølv)kritikk
øve påtrykk på nokon
øve press
øve innverknad på noko(n)
øve påverknad over nokon
øve kontroll
øvd
ADJEKTIV
Eigenleg perfektum partisipp av øve
Som har øving, trening; røynd
Innøvd
Oppøvd
Veløvd
Ein øvd snikkar