wordify
bokmålsordboka
feile
VERB
Gjennom lavtysk, fra fransk faillir; samme opprinnelse som fallere
Ta feil; mislykkes
Han har prøvd og feilet mange ganger
å feile er menneskelig
Begå et feiltrinn; handle uriktig
Han feilet, men har sonet straffen
Være i veien med
Hva er det som feiler deg?
Det er alltid noe som feiler henne
feilernæring
SUBSTANTIV
Uheldig, skadelig kosthold
feilernært
ADJEKTIV
Som har hatt et skadelig kosthold
nynorskordboka
feile
VERB
Gjennom lågtysk, frå fransk faillir; same opphav som fallere
Ta feil, gjere mistak
Det er menneskeleg å feile
Gjere eit feilsteg
Vere i vegen med; mangle
Kva er det som feiler deg?
feilernæring
SUBSTANTIV
Uheldig, skadeleg kosthald
feilernært
ADJEKTIV
Som har hatt eit skadeleg kosthald