bokmålsordboka
mangle
VERB
Fra tysk; av mangel
Ikke ha, være uten, savne, trenge
Vertinnen sørget for at gjestene ikke manglet noe
Hun manglet to poeng på å komme inn
Mangle retningssans
Mangle erfaring, ideer
Mangle mat, penger
Som adjektiv i presens partisipp:
Det skyldes manglende vilje
Være borte, ikke finnes, skorte
Det skulle bare mangle! (slett ikke!; noe annet ville vært urimelig; selvfølgelig!; med glede)
Det manglet ikke på advarsler
Det mangler fem øre på en krone
Det mangler en skrue i motoren
Det mangler tre personer
Det mangler henne ingenting
mangle
VERB
Fra nederlandsk, lavtysk av mange(l) ‘manglestokk’, gjennom middelalderlatin, fra gresk manganon ‘kastemaskin (i krig)'
Om eldre forhold: rulle eller presse (lintøy) med mangletre og manglestokk
manglebrett
SUBSTANTIV
Av brett
manglestokk
SUBSTANTIV
Rund stokk til å vikle lintøy på når det skal mangles
nynorskordboka
mangle
VERB
Tysk mangeln; av mangel
Vere utan, ikkje ha, vante, sakne
Mangle pengar
Mangle retningssans
I presens partisipp:
Det kjem av manglande vilje
Vere borte, ikkje finnast, skorte
Det manglar ein skrue i motoren
Det manglar fem øre på ei krone
Det manglar ikkje på hjartelag
Mangle på
Skorte på
Det skulle berre mangle
I samtale el som reaksjon: slett ikkje!
Noko anna ville vere urimeleg; sjølvsagt!
Med glede!
Det skulle berre mangle!
Det manglar henne ingen ting
mangle
VERB
Nederlandsk, lågtysk mangelen, av mange(l) ‘manglestokk’, gjennom mellomalderlatin, frå gresk manganon ‘kastemaskin (i krig)'
Om eldre forhold: rulle eller presse (linty) med mangletre og manglestokk
manglebrett
SUBSTANTIV
manglestokk
SUBSTANTIV
Av mangle
Rund stokk til å vikle linty kring når det skal manglast