bokmålsordboka
hanske
SUBSTANTIV
Norrønt hanzki, av lavtysk hantscho, hantsche ‘håndsko’
Klesplagg av ull, skinn, bomull, gummi eller lignende til hendene, vanligvis med særskilt rom for hver finger
En dame med hatt og hvite hansker
Ta opp hansken
Ta imot utfordringen
Jeg får ta opp hansken og gjøre mitt beste
Som hånd i hanske
(som passer) svært godt
Vi passer sammen som hånd i hanske
Kaste hansken
Utfordre til strid eller debatt
Han kaster hansken til forskerne
Som etterledd i ord som:
hanskemoral
SUBSTANTIV
Etter B. Bjørnsons skuespill ‘En hanske’
Mest som slagord i 1880–90-årene: kjønnsmoral som stiller samme sedelighetskrav til mannen som til kvinnen; i dag også: kjønnsmoral som stiller mindre krav til mannens moral enn til kvinnens
hanskerom
SUBSTANTIV
Lite rom i dashbord på en bil til å ha småsaker i
hanskemaker
SUBSTANTIV
Person som har til yrke å lage hansker
nynorskordboka
hanske
SUBSTANTIV
Norrønt hanzki, av lågtysk hantscho, hantsche ‘handsko’
Klesplagg av ull, skinn, bomull, gummi eller liknande til hendene, vanlegvis med særskilt rom til kvar finger
Han tok på seg hanskar
Kaste hansken
Utfordre til strid eller debatt
Ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
Som hand i hanske
(som passar) særs godt
Dette passar som hand i hanske med planane
Ta opp hansken
Godta utfordringa
Han tok opp hansken og starta ein lang debatt
Som etterledd i ord som:
hanske
VERB
Av hand
Intransitivt: styre, ståke; ruske og røre i noko; transitivt: handsame; røyve ved; gripe
Fare og hanske (med) allting
hanskebutikk
SUBSTANTIV
Av hanske
Spesialbutikk for hanskar
hanskemakar
SUBSTANTIV
Person som har til yrke å lage hanskar