wordify
bokmålsordboka
øvd, øvet
ADJEKTIV
Av øve
Som har øvelse, trenet
En øvd snekker
Være øvd i husstell
øve
VERB
Lavtysk oven, samme opprinnelse som tysk üben
Lære opp, trene, innøve, oppøve
En god pianist må øve flere timer daglig
Ofte refleksivt:
øve seg på ski
øve seg i noe
øve inn en ny sang, et nytt teaterstykke
øve opp igjen beinet etter skaden
øve seg opp til å bli blant de beste
utrette, utføre; jamfør gjøre
øve gode gjerninger
øve vold
øve innflytelse på en
øve urett mot en
nynorskordboka
øvd
ADJEKTIV
Eigenleg perfektum partisipp av øve
Som har øving, trening; røynd
Innøvd
Oppøvd
Veløvd
Ein øvd snikkar
øve
VERB
Av lågtysk oven, same opphav som tysk üben
Innarbeide og tilpasse organismen til dei spesielle rørslene som går inn i ein arbeidsmetode, og å auke eller halde ved lag tempoet i desse rørslene; gjere dugande ved stadig bruk eller oppattaking av det som skal lærast; lære opp, trene
Ein god pianist må øve fleire timar dagleg
Ofte refleksivt:
øve seg på fiolinen
øve seg i boksing
Ofte i uttrykk med adverb:
øve inn ein ny song, eit nytt teaterstykke
øve opp organa i kroppen
øve seg opp til å bli blant dei beste
utrette, utføre; gjere
øve dåd, bragd, manndomsverk
Gjere seg skuldig i
øve urett
bruke
øve vald mot nokon
Få i stand, skape
øve uvenskap
La kome til uttrykk, leggje for dagen, utfalde
skape
øve (sjølv)kritikk
øve påtrykk på nokon
øve press
øve innverknad på noko(n)
øve påverknad over nokon
øve kontroll