wordify
bokmålsordboka
vant
SUBSTANTIV
Lavtysk, nederlandsk egentlig ‘noe vevd, flettet’, beslektet med II vinde
Sett av vaiere, tau som støtter mast eller stang
Vant og stag
Trelemmer rundt ishockeybane; kant på biljardbord, couronnebrett og lignende
Slå pucken over vantet
vant
ADJEKTIV
Egentlig perfektum partisipp av venne
Som er kommet i vane (med noe)
Være vant til å arbeide hardt
øvd, øvet
Vante snekkere får arbeid
sedvanlig
Arbeidet gikk sin vante gang
Finne sin vante plass
Være godt vant
Ha pleid å leve under gode (dårlige) forhold
vante
SUBSTANTIV
Beslektet med vant og vott
Jamfør hanske; håndplagg av (ull)garn, nylon eller lignende med rom til hver finger
Strikkevanter, ullvanter
Et par vanter
vantrivsel
SUBSTANTIV
Det å vantrives
Vantrivselen i storbyene
nynorskordboka
vant
SUBSTANTIV
Det å vante noko; skort, mangel
vant
SUBSTANTIV
Lågtysk, eller nederlandsk; samanheng med vinde; eigenleg ‘noko vove, fletta’
Sett av vaierar og/el. tau som stør mast, stong
Vant og stag
Trelemmar rundt ishockeybane; kant på ymse slags spelebord
Slå pucken over vantet
vante
SUBSTANTIV
Samanheng med vant og vott
(finger)vott
vantrivnad, vantrivsel
SUBSTANTIV
Det å vantrivast
Husdyra er i vantrivnad