wordify
bokmålsordboka
tøler
SUBSTANTIV
Norrønt tól nøytrum entall ‘redskap’
Greier, ting; redskaper
Pakke sammen tølene sine
tølper
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra lavtysk tørpel, tørpere, egentlig ‘landsbyboer’, beslektet med torp
laban, lømmel, slubbert
tølt
SUBSTANTIV
Firtaktig gangart hos hest som beskrives som «løpende skritt», mest brukt om islandshest
tølperaktig
ADJEKTIV
Karakteristisk for en tølper
Tølperaktig oppførsel
nynorskordboka
tøl
SUBSTANTIV
Norrønt tól ‘reiskap’
Kollektivt: (små)saker
Ta med deg tølet ditt
tøle
SUBSTANTIV
I fleirtal: reiskapar; leiker; utstyr, saker
Pakke saman tølene sine
Ta tølene og gå
Eg skal sjå etter i tølene mine (i sakene mine, i gøymet mitt)
Toskete eller jålete menneske
tøling
SUBSTANTIV
Det å tøle (II, jamfør særleg tyding 3)
Til tølings (så vidt, til naud)
Det er til tølings nok
Vere i tølinga
Vere halvvaksen
tøle
VERB
Av tøvle og tøve; med innverknad frå tøl og tøle i tyding 3 med innverknad frå I tylle
stelle, pusle; leike
Tøle med noko
Tøle seg
Ta seg tid, dryge, bie
Du må tøle litt enno
Så vidt nå (borti), røre lett borti, tylle, tæpe
Tøle borti, nedpå, i hop
Tøle til
Strekke til, vere (så vidt) nok