bokmålsordboka
tyne
VERB
Norrønt týna, av tjón ‘skade’
Slagbjørnen hadde tynt en sau
nynorskordboka
tyne
SUBSTANTIV
Av tyne
Gjere tyne på noko
Det er så leitt at det er ei tyne
tyne
VERB
Norrønt týna; av tjon
Gjere ende på, øydeleggje, utrydde, kverke, drepe
Eg trudde han skulle tyne meg
Tyne seg
Tyne ugraset
Tyne alle tilløp til fridom, kritikk
Kaste (bort), miste; sløse (bort)
Tyne bort klokka, pengane