wordify
bokmålsordboka
ødelegging, øydelegging
SUBSTANTIV
Det å skade eller utslette; ødeleggelse
nynorskordboka
øydelegging
SUBSTANTIV
Det å øydeleggje eller bli øydelagd; undergang, ruin; skade, hærverk
øydelegging av skogen
Byen vart dømd til øydelegging
øydeleggingane var store etter bombeåtaket
øydeleggingslyst
SUBSTANTIV
Lyst til å øydeleggje
øydeleggingstrong
SUBSTANTIV
Jamfør øydeleggingslyst
øydeleggingsvåpen
SUBSTANTIV
Våpen med stor evne, kapasitet til å øydeleggje