wordify
bokmålsordboka
undergang
SUBSTANTIV
Det å gå til grunne, det å ødelegges
En heroinbruker går sin undergang i møte
Gang under trafikkert gate og lignende
Fotgjengerundergang, jernbaneundergang
nynorskordboka
undergang
SUBSTANTIV
Det å gå til grunne; fortaping, øydelegging, fall
Gå undergangen (sin) i møte
Dette fører til undergang(en)
Passasje under veg, jernbane eller liknande
Fotgjengarundergang
Jernbaneundergang
undergangsstemning
SUBSTANTIV