wordify
bokmålsordboka
turvei, turveg
SUBSTANTIV
Vei for turgåere, særlig ut fra by
turve
VERB
Norrønt þurfa; beslektet med tarv og tarvelig og siste ledd i nødtørft
Behøve, trenge, være nødt til
turvis, turevis
ADVERB
Etter tur, en etter en
nynorskordboka
turv
SUBSTANTIV
Samanheng med tære; eigenleg ‘fille’
pusling
turveg
SUBSTANTIV
Veg for turgåarar
turvast
VERB
Vere naudsynt, vere bruk for, måtte til, trengast
Ta med det som tarvst
turve
VERB
Norrønt þurfa; samanheng med torv og tore
Trenge, ha bruk for, måtte ha; vere nøydd til, ha grunn til; skulle, burde, måtte
Vi tarv meir mat
Det tarv ikkje du bry deg om
Du turvte ha vore der
I presens partisipp; sjå turvande