bokmålsordboka
tupp
SUBSTANTIV
Lett spark med sko- eller støveltupp
Gi ballen et tupp
tupp
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som topp i betydning 2 på grunn av hanekammen
Ytterste spisse eller smalnende del av noe
Fingertupp, skitupp, skotupp
tupp
INTERJEKSJON
Lokkeord til høns (gjentatt mange ganger)
tuppe
SUBSTANTIV
Ung pike, ofte lett nedsettende: viktig ung dame
nynorskordboka
tupp
SUBSTANTIV
Lett spark med skotuppen
tupp
SUBSTANTIV
Same opphav som topp : tyding 2 på grunn av hanekammen
Ytste, spisse eller avsmalnande ende av noko (langvore); spiss, tipp
Som etterledd i:
På tuppane
spent (på utfallet frå ei hending)
tupp
INTERJEKSJON
Jamfør tupp og tuppe
Lokkeord til høns (sagt fleire gonger)
tuppe
SUBSTANTIV
Jamfør tupp
Kjælande eller nedsetjande nemning for (lita, lubben) jente eller kvinne
Tuppa mi