bokmålsordboka
tipp
SUBSTANTIV
Beslektet med tapp
Ytterste del, spiss, særlig av legemsdel
Haketipp, haletipp, nesetipp
tipp
SUBSTANTIV
Av tippe
Lasteplan som kan skråstilles
Lastebil med tipp
Fylling (der noe tippes)
tippe
SUBSTANTIV
Egentlig trolig lokkenavn
tippekamp
SUBSTANTIV
Fotballkamp som står oppført på tippekupongen
nynorskordboka
tipp
SUBSTANTIV
Samanheng med tapp og topp
Ytste del, spiss (på kroppsdel)
Haketipp
Haletipp
Nasetipp
tipp
SUBSTANTIV
Av tippe
Lasteplan som kan stillast skrått
Fylling (der noko blir tippa)
Hiv det på tippen
tippar
SUBSTANTIV
Person som plar tippe
tippe
SUBSTANTIV
Truleg eigenleg lokkenamn