wordify
bokmålsordboka
tapp
SUBSTANTIV
Opphavlig trolig ‘spiss ting’, beslektet med I tipp og I topp
Oftest i sammensetninger: spiss eller smal gjenstand eller framspring
Istapp, krumtapp
Kran, lite rør som er skrudd fast i et hull i bunnen av en tønne eller et fat, og som brukes til å tappe med, spuns
tapning, tapping
SUBSTANTIV
Det å tappe
Vin som er tappet på flasker samtidig
Vin av god tapning
tappenstrek
SUBSTANTIV
Tysk Zapfenstreich, av zapfen ‘tappe’ og Streich ‘slag’, egentlig om det å slå tappen i øltønna og stoppe serveringen
Mil. kveldssignal som blåses et kvarter før rosignalet
Blåse tappenstrek
tapper
SUBSTANTIV
Person som har til yrke å tappe, oftest i sammensetninger:
Vintapper, øltapper
nynorskordboka
tapp
SUBSTANTIV
Tyding 9 etter engelsk tap; opphavleg truleg ‘spiss ting’, samanheng med I tipp og II topp
Pinne eller liknande til å teppe hol med; spuns
Tønnetapp
tappekran
Kjegleforma spiss
Istapp
Liten del på tre- eller metallstykke som passar i tilsvarande hol i eit anna stykke
(sylinderforma) del av aksling som kviler i eller dreier seg om lager, hengsle eller liknande
Veivtapp
Sansecelle med form som ein tapp (1 eller 4)
Lita mengd, dott
Ein tapp med høy
Liten og tett skapning eller ting
Reiskap til å skjere innvendige gjenge med
Gjengetapp
tappar
SUBSTANTIV
Person som har som yrke å tappe
øltappar
Person som uløyves koplar seg inn på andre sine edb-anlegg for å tappe data
Datatappar
tappbor
SUBSTANTIV
Flatt bor med ein tapp i sentrum til å bore opp gamle hol i metall med
tappekran
SUBSTANTIV
kran som ein kan tappe væske eller gass gjennom