wordify
bokmålsordboka
tippe
SUBSTANTIV
Egentlig trolig lokkenavn
høne, tuppe
tippe
VERB
Fra engelsk
Skråstille (for å tømme)
Han tippet jorda av lasteplanet
Velte, vippe over
Gyngestolen tippet (over)
tippe
VERB
Av tips
Gjette, spå, tenke seg
Valgresultatet ble ikke slik jeg hadde tippet
Jeg tipper at du får problemer med den fyren
Delta i tippekonkurranse
Har du tippet denne uka?
tippe
VERB
Av tipp; samme opprinnelse som tiple
tiple
nynorskordboka
tippe
SUBSTANTIV
Truleg eigenleg lokkenamn
høne, tuppe
tippe
VERB
Av tipp
Stikke fram, syne seg som ein smal ende
Drype tidt, renne (til dømes av våte klede); jamfør tiple
tippe
VERB
Frå engelsk
Skråstille (for å tømme)
Tippe jordlasset
velte, vippe
Bilen tippa over
tippe
VERB
Av tips
Gisse, spå, tenkje seg
Tippe utfallet av rettssaka
Tippe stiloppgåver til eksamen
På førehand peike ut, gisse på (som vinnar i (idretts)konkurranse, ved val og liknande)
Tippe ein nordmann som vinnar
Gisse på (resultat av (idretts)konkurranse, val og liknande)
Tippe resultatet av tevlinga
Ta del i tippekonkurranse
Tippe kvar veke