wordify
bokmålsordboka
trinse
SUBSTANTIV
Beslektet med trinn
Lite, frittløpende hjul på bolt eller aksel, ofte med spor til tau eller line, trisse
Bordet går på trinser
Trinsene i en talje
Ring nederst på skistav
Bakeredskap med furet hjul eller valse til å lage mønster i deig med
Redskap til flatbrødbaking
trinse
VERB
trille, rulle, tumle
Gå langsomt, lunte; i presens partisipp:
Komme trinsende
nynorskordboka
trinse
SUBSTANTIV
Samanheng med trinn
Lite hjul til dømes under maskin eller møbel
Lite taggete eller kvast hjul på skaft, til å merkje eller skjere med
trill
trisse
Ring nedst på ein skistav
trinse
SUBSTANTIV
Gjennom nederlandsk, frå spansk trenza ‘fletta snor’
Munnbit med ledd på midten (særleg nytta i seletøy på ridehestar)
trinse
VERB
Av trinse
Bake brød med ei trinse
rulle, trille, tumle
Gå seint