bokmålsordboka
trill
ADVERB
Av trille
Brukt forsterkende, i forbindelse med rund(t): fullstendig, helt; jamfør trillende
Hun hadde trill runde kinn
Gå trill rundt for
Bli helt forvirret, miste fatningen
trille
SUBSTANTIV
Av trille
Gammeldags, firehjult vogn som ble trukket av hest
Kjøre i trille
trille
SUBSTANTIV
Italiensk trillo
Rask, gjentatt veksling av en tone og dens nabotone
Slå triller
trillebag, trillebagg
SUBSTANTIV
Stor veske på metallstativ med små hjul
nynorskordboka
trill
SUBSTANTIV
Lågtysk trille ‘rund avskoren skive’
Riflete eller piggete rull (i ein bakereiskap med skaft på) til å lage mønster i (flatbrød)leiven med; trinse
trill
ADVERB
Av trille
Forsterkande i uttrykk med rund: fullstendig, heilt
Ho hadde trill runde kinn
Det gjekk trill rundt for han (han vart heilt forvirra, kom heilt ut av det)
trillebag, trillebagg
SUBSTANTIV
Av trille
Stor veske på metallstativ med hjul
trille
SUBSTANTIV
Av trille
I eldre tid: lett firhjula hestevogn
Køyre i trille
Lett sportsvogn