wordify
bokmålsordboka
lunte
SUBSTANTIV
Lavtysk egentlig ‘fille’
Ledning til å tenne en sprengladning
Tenne lunta
Ha lang lunte
Ha tungt for å oppfatte
Lukte lunta
Ane uråd
lunte
VERB
Beslektet med lavtysk lunderen ‘fordrive tiden, nøle’
Gå, trave smått og makelig
Gå og lunte
luntetrav
SUBSTANTIV
lune
VERB
Av lun
Skjerme mot vind og vær
Trærne luner for, mot nordavinden
Gjøre varmere, gjøre hyggelig
Veggteppene luner i korridoren
nynorskordboka
lunte
SUBSTANTIV
Lågtysk; eigenleg ‘fille’
Leidning til å tenne ein sprengladning
Tenne lunta
Ha lang lunte (overf: ha tungt for å oppfatte)
Lukte lunta
Ane uråd, få mistanke
lunte
VERB
Jamfør lågtysk lunderen ‘fordrive tida, nøle’; truleg samanheng med lunte og slentre
Gå, trave smått og makeleg
Gå og lunte
luntetrav
SUBSTANTIV
Smått og roleg trav; dilt