wordify
bokmålsordboka
trevle
VERB
trevlete, trevlet
ADJEKTIV
fillete
Fullt av merkbare trevler; jamfør trevl
Kjøttet var seigt og trevlete
trevle opp
Plukke i trevler; Se: trevle
nynorskordboka
trevl, trevle
SUBSTANTIV
Norrønt trefill; diminutiv av trave
fille, tråd
Det hang trevlar frå skjorteerma
Fiber, til dømes i kroppsvev og i planter
Kjøttrevl
grann, rest
Utnytte noko til siste trevlen
trevle
VERB
Løyse opp i trevlar; plukke, slite sund
Trevle opp
Trevle seg opp
Gå frå kvarandre, løyse seg opp i trevlar
trevlete
ADJEKTIV
fillete, frynsete
Full av trevlar
Kjøtet var seigt og trevlete
trevle seg opp
Gå frå kvarandre, løyse seg opp i trevlar; Sjå: trevle