bokmålsordboka
trevl
SUBSTANTIV
Norrønt trefill, diminutiv av I trave
fille, trådstump
Det hang trevler fra ermet
Fiber, for eksempel i kroppsvev og planter
Kjøtt-trevl
Utnytte noe til siste trevl
trevle
VERB
trevlete, trevlet
ADJEKTIV
Fullt av merkbare trevler; jamfør trevl
Kjøttet var seigt og trevlete
nynorskordboka
trevl, trevle
SUBSTANTIV
Norrønt trefill; diminutiv av trave
Det hang trevlar frå skjorteerma
Fiber, til dømes i kroppsvev og i planter
Kjøttrevl
Utnytte noko til siste trevlen
trevle
VERB
Løyse opp i trevlar; plukke, slite sund
Trevle opp
Trevle seg opp
Gå frå kvarandre, løyse seg opp i trevlar
trevlete
ADJEKTIV
Full av trevlar
Kjøtet var seigt og trevlete