wordify
bokmålsordboka
treffer
SUBSTANTIV
Noe, for eksempel skudd, som rammer målet
Skytteren oppnådde et par treffere
Fulltreffer
treffe
VERB
Ty. treffen; sm_o_s drepe
Møte, finne, få kontakt med
De traff hverandre i utlandet
Vi traff dem ikke hjemme
Hun er vanskelig å treffe i kontortiden
På loppemarkedet kan en treffe på ganske verdifulle ting
ramme, råke
Føle seg truffet (ta innover seg)
Treffe spikeren på hodet (se spiker)
Han ble truffet av en kule
Treffe blinken
Hende tilfeldig el uventet, inntreffe, også refl:
Det traff seg slik at det ble uvær på fjellet
gjøre, foreta
Treffe et valg
nynorskordboka
treffar
SUBSTANTIV
Noko (til dømes eit skot) som råkar målet, målgruppa
Fulltreffar
Skyttaren fekk eit par treffarar
treff
SUBSTANTIV
Av treffe
Det å treffe
Ho skaut og det vart treff
Tilfeldig møte; hitt, høve, tilfelle
Møtast ved eit merkeleg treff
Det å møtast, treffast; møte, samkome
Ungdomstreff
Reise på treff