bokmålsordboka
tilfelle
SUBSTANTIV
Norrønt tilfelli, av tilfall ‘noe som hender en’, kanskje av, lavtysk toval
(virkelig eller tenkt) situasjon, forhold, mulighet
Det motsatte er tilfellet nå
I ni av ti tilfeller går det bra
Et konkret, et tenkt tilfelle
Et tilfelle av tuberkulose (forekomst)
I tilfelle (av) brann, trykk inn alarmknappen
Sykdomstilfelle, ulykkestilfelle, unntakstilfelle
For alle tilfellers skyld
For å være på den sikre siden
I påkommende tilfeller
Om det skulle bli aktuelt
(situasjon som resultat av) slump, treff; tilfeldighet
Han oppdaget brannen ved et tilfelle
nynorskordboka
tilfelle
SUBSTANTIV
Norrønt tilfelli; jamfør tilfall
Situasjon, tilhøve som oppstår eller kan tenkjast å oppstå; fall
Det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på
I slike tilfelle er det godt å ha vener
Det motsette synte seg å vere tilfellet (å vere det røynlege, faktiske tilhøvet)
Eit tenkt tilfelle
I tilfelle (av) brann
I tilfelle tek eg toget
I alle tilfelle
I alle fall, i alle høve
I påkomande tilfelle
Om det skulle bli aktuelt
I tilfelle
I så fall; dersom noko er slik el. slik
(situasjon som resultat av) slump, treff
Ho oppdaga brannen ved eit (reint) tilfelle
(einskild)tilstand, (einskild)fenomen, (einskild)tilhøve
Ulykkestilfelle
Eit konkret tilfelle
Eitt tilfelle av tusen
Tilfellet Kings Bay, Hamsun
(einskild) førekomst av sjukdom, skavank og liknande
Krefttilfelle
Sjukdomstilfelle
Eit tilfelle av tuberkulose