bokmålsordboka
teft
SUBSTANTIV
Av norrønt þefr; jamfør tev
Lukt av (spor etter) dyr eller mennesker
Kjenne noe(n) på teften
Bikkja fikk teften av elg
Miste teften (luktesansen, sporsansen)
Sans for hva som passer eller er mulig (på et visst tidspunkt)
Ha politisk teft (ha evne til å drive politikk)
tefte
VERB
Særlig om dyr: være, lukte
nynorskordboka
teft
SUBSTANTIV
Av norr. þefr m; sm_o_s tev
Lukt av (spor etter) dyr el menneske; vêr
Hunden fekk teft av elgen
Få teft av noko
Luktesans (hos hund); evne til å kjenne dyr el menneske på lukta; sporsans
Miste tefta
I overf, hos folk: beinveges sansing, instinktiv forståing; sans, skjøn, skjønn
Politisk teft
Ha teft for forretningar
tefte
VERB
Om dyr: lukte, snuse granskande, vêre; i overført tyding: prøve å kome på sporet av
Tefte noko mistenkjeleg