wordify
bokmålsordboka
lukte
VERB
Norrønt lukta; av lukt
(ha evne til å) kjenne lukt (av), ane
Lukte på læreryrket
Lukte lunta (se lunte)
Lukte på en rose
Lukte på
I overført betydning: beskjeftige seg overflatisk med
Lukte seg til
Gjette seg til noe
Sende ut, gi fra seg lukt
Det lukter av denne saken (det er noe mistenkelig ved denne saken)
Penger lukter ikke (penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem)
Det lukter kokt kål
Lukte godt, vondt, svidd
luktecelle, lukteselle
SUBSTANTIV
Sansecelle øverst i neseslimhinnen som formidler lukteinntrykk
lukteflaske
SUBSTANTIV
Liten flaske med parfymert og oppkvikkende stoff
nynorskordboka
lukte
VERB
Norrønt lukta; av lukt
(ha evne til å) kjenne lukt (av); ane
Eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
Lukte lunta (sjå lunte)
Lukte på blomstrane
Lukte på læraryrket
Lukte på
I overført tyding: halde på med (noko) overflatisk, i kort tid
Lukte seg til
Gjette seg til (noko)
Sende ut, gje frå seg lukt; ange; tevje
Eplet luktar godt
Det luktar stramt, vondt, svidd
Det luktar lauk her
Pengar luktar ikkje (pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei)
Det luktar av denne saka (det er noko mistenkjeleg ved denne saka)
luktecelle, lukteselle
SUBSTANTIV
Sansecelle øvst i naseslimhinna som formidlar lukteinntrykk
lukteflaske
SUBSTANTIV
Lita flaske med parfymert og oppkvikkande stoff