wordify
bokmålsordboka
lukt
SUBSTANTIV
Norrønt lukt, fra lavtysk; samme opprinnelse som luft og loft egentlig ‘luftstrøm’
(egenskap hos stoff i gassform til) påvirkning av luktecellene, duft, ange
Godlukt, matlukt, svettelukt
En søt, stram, ubestemmelig, vond lukt
Gå etter lukten
Kjenne lukten av nystekt brød
luktesans
Miste smak og lukt på grunn av forkjølelse
lukt
ADVERB
Egentlig av norrønt lykja ‘lukke, slutte’
Beint, bardus, rett
Slå seg lukt i hjel
Like lukt utfor stupet
Slenge noe lukt i ansiktet på en
luktecelle, lukteselle
SUBSTANTIV
Sansecelle øverst i neseslimhinnen som formidler lukteinntrykk
nynorskordboka
lukt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; same opphav som luft og loft; eigenleg ‘luftstraum’
(eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene; ange; tev
Godlukt
Matlukt
Stygg, vond lukt
Gje frå seg lukt
Lukta av nysteikt brød
Lukta reiv i nasen
Kjenne noko på lukta
luktesans
Miste lukt og smak på grunn av forkjøling
lukt
ADVERB
Perfektum partisipp av norrønt lykja; sjå lukke
Beint, rett, direkte; heilt
Dei flaug lukt på meg
Kaste noko (like) lukt utfor stupet
Slå seg lukt i hel
Det bles lukt gjennom veggen
luktecelle, lukteselle
SUBSTANTIV
Sansecelle øvst i naseslimhinna som formidlar lukteinntrykk