wordify
bokmålsordboka
nyss
SUBSTANTIV
Trolig av i dialekter nysse ‘snappe’
sypike
nyss
SUBSTANTIV
Norrønt njósn, av nýsa ‘snuse etter, speide’
nyss
ADVERB
Trolig etter lavtysk nies; egentlig genitiv av ny
Nylig, nå nettopp
Det ringte noen til deg nyss
Like, rett (før)
Det er nyss før starten går
nynorskordboka
nyss
SUBSTANTIV
Samanheng med nysn
nysn, spurlag
Få nyss i noko
Høyre nyss om noko
nyss, nyst
ADVERB
Truleg etter lågtysk ni(gram)es; genitiv av ny
For ei lita stund sidan, nyleg, nettopp
Dei har nyss flytta
Han er nyss død
Dei gifta seg no nyss
Like, rett (før)
Nyss før jul