wordify
bokmålsordboka
tapper
SUBSTANTIV
Person som har til yrke å tappe, oftest i sammensetninger:
Vintapper, øltapper
tapper
ADJEKTIV
Lavtysk
modig, dristig, utholdende
En tapper kvinne
Et tappert smil
Holde tappert ut
tapperhet
SUBSTANTIV
Det å være tapper
tapperi
SUBSTANTIV
Anlegg eller avdeling for eksempel i et bryggeri der øl eller lignende blir tappet over på flasker
nynorskordboka
tappar
SUBSTANTIV
Person som har som yrke å tappe
øltappar
Person som uløyves koplar seg inn på andre sine edb-anlegg for å tappe data
Datatappar
tapp
SUBSTANTIV
Tyding 9 etter engelsk tap; opphavleg truleg ‘spiss ting’, samanheng med I tipp og II topp
Pinne eller liknande til å teppe hol med; spuns
Tønnetapp
tappekran
Kjegleforma spiss
Istapp
Liten del på tre- eller metallstykke som passar i tilsvarande hol i eit anna stykke
(sylinderforma) del av aksling som kviler i eller dreier seg om lager, hengsle eller liknande
Veivtapp
Sansecelle med form som ein tapp (1 eller 4)
Lita mengd, dott
Ein tapp med høy
Liten og tett skapning eller ting
Reiskap til å skjere innvendige gjenge med
Gjengetapp
tappe
VERB
Norrønt tappa, tyding 1 frå lågtysk tappen, tyding 2 frå engelsk
La væske eller gass renne, strøyme ut av tønne, fat, røyr eller liknande (ved å opne tapp, spuns, kran og liknande); tømme
Tappe øl frå fatet
Tappe vatn i karet
Tappe ned innsjøen
Tappe for blod
Tappe batteriet for straum
òg i overført tyding:
Bygda blir tappa for ungdom
Hemmeleg avlytte
Tappe telefonen
Kople seg utan løyve inn på andre sine edb-anlegg for å utnytte data
Tappe eit edb-anlegg
drenere
Tappe ei myr
Føye saman, feste til kvarandre to trestykke ved å skjere eller dreie til ein tapp på det eine stykket som svarer til eit hol i det andre; sinke