wordify
bokmålsordboka
tapper
SUBSTANTIV
Person som har til yrke å tappe, oftest i sammensetninger:
Vintapper, øltapper
tapper
ADJEKTIV
Lavtysk
modig, dristig, utholdende
En tapper kvinne
Et tappert smil
Holde tappert ut
tapperhet
SUBSTANTIV
Det å være tapper
tapperi
SUBSTANTIV
Anlegg eller avdeling for eksempel i et bryggeri der øl eller lignende blir tappet over på flasker
nynorskordboka
tapper
ADJEKTIV
Lågtysk
modig, djerv, kjekk, uthaldande
Tapper innsats
Halde seg tapper
Eit tappert smil
tapperi
SUBSTANTIV
Anlegg eller avdeling der væske blir tappa, til dømes i bryggjeri
tapperheit
SUBSTANTIV
djervskap, vågemot