wordify
bokmålsordboka
modig
ADJEKTIV
Norrønt móðigr; beslektet med mot tidligere mod
uredd, djerv, tapper
En modig gutt
Som adverb:
Det var modig gjort
Kjempe modig
sørgmodig
Gråte sine modige tårer
Som adverb, brukt forsterkende: svært
Hun var modig trett
nynorskordboka
modig
ADJEKTIV
Norrønt móðigr; samanheng med mot
uredd, djerv; moda
Ei modig jente
Vere modig på noko
Brukt som adverb
Kjempe modig
sørgmodig
Gråte sine modige tårer
Brukt som forsterkande adverb: svært, særs
Modig pen
Modig redd
Modig sterk