bokmålsordboka
modal
SUBSTANTIV
Se modal
Modalt hjelpeverb
modalverb
SUBSTANTIV
Modalt hjelpeverb
modaladverb, modaladverbium
SUBSTANTIV
Adverb som modifiserer et predikat eller verbal med hensyn til måte, måtesadverb
I ‘hun uttrykte seg forsiktig’ er ‘forsiktig’ modaladverb
nynorskordboka
moda, mota
ADJEKTIV
Jamfør mot og modig
Vere moda på noko
Eg var ikkje moda på å gå
Drikke seg moda
modalitet
SUBSTANTIV
Frå mellomalderlatin; av modus
Grad av visse ved ein logisk dom
I språkvitskap: det som gjeld modus og modale forhold
modal
ADJEKTIV
Frå mellomalderlatin; av modus
I språkvitskap: som uttrykkjer modus
Modale hjelpeverb
Dvs burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje
I musikk: som gjeld kyrkjetoneartene
modale hjelpeverb
Sjå modal; Sjå: hjelpeverb