wordify
bokmålsordboka
modal
SUBSTANTIV
Se modal
Modalt hjelpeverb
modal
ADJEKTIV
Middelalderlatin modalis, av modus
I språkvitenskap: som uttrykker modus
Modale hjelpeverb, dvs. burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville
I musikk som gjelder kirketoneartene
modaladverb, modaladverbium
SUBSTANTIV
Adverb som modifiserer et predikat eller verbal med hensyn til måte, måtesadverb
I ‘hun uttrykte seg forsiktig’ er ‘forsiktig’ modaladverb
nynorskordboka
modal
ADJEKTIV
Frå mellomalderlatin; av modus
I språkvitskap: som uttrykkjer modus
Modale hjelpeverb
Dvs burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje
I musikk: som gjeld kyrkjetoneartene
modalitet
SUBSTANTIV
Frå mellomalderlatin; av modus
Grad av visse ved ein logisk dom
I språkvitskap: det som gjeld modus og modale forhold
modale hjelpeverb
Sjå modal Sjå: hjelpeverb
modale hjelpeverb
Verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus; Sjå: hjelpeverb, modal