wordify
bokmålsordboka
tøm, tømme
SUBSTANTIV
Norrønt taumr; samme opprinnelse som tom
Snor, reim til å styre trekkdyr med
Hesten er lett på tømmen (lett å styre)
Gi tøm (gi slakk på tømmene slik at for eksempel hesten kan løpe fortere)
Holde i tømmene
Også i overført betydning: bestemme, ha makten
Holde i tømme
Holde styr på, beherske (sine følelser)
tømme
VERB
Norrønt tǿma; av tom
Fjerne innholdet fra, gjøre tom
Han tømte glasset
Tømme søppel
Refleksivt:
Tappe det for strøm
Tømme batteriet
Tømme seg
Kvitte seg med mage- eller tarminnhold
La renne, helle
Tømme ut vannet
Tømme bensin på tanken
tømmer
SUBSTANTIV
Norrønt timbr
(avkvistede og avbarkede) trestammer som materiale
Hogge, kjøre, fløte tømmer
tømmeravvirkning
SUBSTANTIV
Det å avvirke tømmer
nynorskordboka
tømme
VERB
Norrønt tǿma; av tom
Fjerne innhaldet frå, gjere tom
Tømme glaset, bytta, sekken, postkassa
Tømme lagra for korn
Tømme tarmane (ha avføring)
Tømme batteriet (lade ut)
Tømme landet for resursar
Refleksivt:
Tømme seg
Skilje seg med mageinnhald, avføring el. urin; skjelle og smelle med alt ein har på hjartet
helle, renne, strø
Tømme ut vatnet
Tømme mjølka over på flasker
Tømme gruslasset på vegen
Fjerne (frå behaldar)
Tømme søppel, avfall
tømmerverk
SUBSTANTIV
Tømmer som materiale i hus(vegger) eller liknande
tømmeravverking
SUBSTANTIV
Det å avverke tømmer
tømmer
SUBSTANTIV
Norrønt timbr, samanheng med latin domus ‘hus’
Rett og heller tjukk trestamme som er felt, kvista og barka; ofte nytta kollektivt
Hogge, køyre, fløyte, merkje, måle, sage tømmer
Grovt tømmer
Ei tylft tømmer
Einskild stokk
Som etterledd i:
drivtømmer, furutømmer, furetømmer, slipetømmer, sliptømmer, vraktømmer
Byggjevyrke av heil eller saga stokk
Hus, vegger av tømmer